vikeplikt
Norsk rediger
Wikipedia på bokmål/riksmål: vikeplikt – leksikonoppføring |
Substantiv rediger
vikeplikt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (trafikk) En plikt for fører av kjøretøy til å stoppe/vike for å la fotgjenger ved en fotgjengerovergang og kjøretøy (med forkjørsrett) kommende fra høyre (der det er høyreregelen) eller kjørende på en forkjørsvei passere før.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) vikeplikt | vikeplikta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) vikeplikt | vikeplikten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
stoppeplikt
|
Referanser rediger
- «vikeplikt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «vikeplikt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).