forkjørsvei
Norsk
redigerSubstantiv
redigerforkjørsvei m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (trafikk) vei med innløpende eller kryssende trafikk som har vikeplikt
- På en forkjørsvei er det ikke høyreregelen.
Synonymer
rediger- hovedvei (offisielt i Sverige og Danmark)
- vei med forkjørsrett (offisielt i Finland)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein forkjørsvei | forkjørsveien | forkjørsveiar | forkjørsveiane | (nynorsk) |
en forkjørsvei | forkjørsveien | forkjørsveier | forkjørsveiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser
rediger- «forkjørsvei» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «forkjørsvei» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.