Norsk rediger

Substantiv rediger

hovedvei m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. viktigste og ofte mest trafikkerte vei eller ferdselsrute
  2. (trafikk) (i bl.a. Sverige og Danmark) vei med innløpende eller kryssende trafikk som har vikeplikt

Synonymer rediger

(vei med kryssende trafikk som har vikeplikt)

Etymologi rediger

hoved- + vei

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hovedvei hovedveien hovedveiar hovedveiane (nynorsk)
en hovedvei hovedveien hovedveier hovedveiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser rediger