vekt
Norsk
redigerSubstantiv
redigervekt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (fysikk, hverdagslig) Det å ha masse som kan veies, massens vekt; kraften et objekt har på grunn av gravitasjonskreftene mellom det og Jorda.
- Brevet har en vekt på 15 gram.
- Apparat til å måle dette med.
- Vi brukte en vekt for å veie opp ingrediensene med.
- Person født i stjernetegnet Vekten.
Synonymer
rediger- (Masse) tyngde
Avledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei vekt | vekta | vekter | vektene | (bokmål/nynorsk) |
en vekt | vekten | vekter | vektene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigertyngde, masse
apparat
stjernetegn — se Vekten