veie

Norsk

Verb

veie (bokmål/riksmål)

1. Måle vekta av noe, det å ha vekt.

   Vi veide brevet.

2. ha en viss vekt

   Brevet veide 15 gram.

veie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. Måle sin egen vekt.

   Hun gikk for å veie seg.

Andre former

• vege (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å veie	veier	veide	har veid	vei	veiende	veies	(bokmål/riksmål)

(Riksmål, også veiet i perfektum partisipp)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: weigh en(en) nederlandsk: wegen nl(nl) fransk: peser fr(fr)

svensk: väga sv(sv) tysk: wiegen de(de)