egenvekt
Norsk
redigerSubstantiv
redigeregenvekt m og f (bokmål), c (riksmål)
- (fysikk) Massetettheten eller densitet; hvor mye et stoff veier pr. volumenhet.
- Det noe, gjerne noe til å oppbevare eller måle noe i, veier i seg selv, uten at noe er lagt til eller uten noe belastning.
- Kofferten hadde en egenvekt på 4,2 kg.
- Hvor mye et kjøretøy veier, for norske forhold definert som tom bil med sjåfør på 75 kg
Andre former
rediger- eigenvekt (bokmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en egenvekt | egenvekten | egenvekter | egenvektene | (bokmål/riksmål) |
egenvekt | egenvekta | egenvekter | egenvektene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigeregenvekt i fysikk
|
|
egenvekt generelt
vekt på bil med sjåfør
|
|