vanære

Norsk

Substantiv

vanære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

(utellelig) negativt omdømme

Etymologi

van- + ære

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei vanære	vanæra	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) vanære	vanæren	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

negativt omdømme

dansk: vanære da(da) c
engelsk: dishonour en(en), disgrace en(en), ignominy en(en)

svensk: vanära sv(sv)

Verb

vanære (bokmål/riksmål/nynorsk)

å behandle på en nedverdigende måte
(foreldet) ha samleie med kvinne utenfor ekteskapet

Etymologi

van- + ære

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å vanære, vanæra	vanærar	vanæra	har vanæra	vanær, vanære, vanæra	vanærande	vanærast	(nynorsk)
å vanære	vanærer	vanæra	har vanæra	vanær	vanærende	vanæres	(bokmål)
å vanære	vanærer	vanæret	har vanæret	vanær	vanærende	vanæres	(bokmål/riksmål)
å vanære	vanærer	vanærte	har vanært	vanær	vanærende	vanæres	(bokmål)

Oversettelser

å behandle på en nedverdigende måte

dansk: vanære da(da)

Referanser

«vanære» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
«vanære» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Dansk

Substantiv

vanære c

vanære

Etymologi

van- + ære

Verb

vanære

vanære

Etymologi

van- + ære

Referanser

vanære i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=vanære&oldid=1196512»