Wiktionary

vanære

Norsk rediger

Substantiv rediger

vanære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) negativt omdømme

Etymologi rediger

van- + ære

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vanære vanæra Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) vanære vanæren Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

negativt omdømme

Verb rediger

vanære (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å behandle på en nedverdigende måte
  2. (foreldet) ha samleie med kvinne utenfor ekteskapet

Etymologi rediger

van- + ære

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å vanære, vanæra vanærar vanæra har vanæra vanær, vanære, vanæra vanærande vanærast (nynorsk)


å vanære vanærer vanæra har vanæra vanær vanærende vanæres (bokmål)


å vanære vanærer vanæret har vanæret vanær vanærende vanæres (bokmål/riksmål)
å vanære vanærer vanærte har vanært vanær vanærende vanæres (bokmål)

Oversettelser rediger

å behandle på en nedverdigende måte

Referanser rediger


Dansk rediger

Substantiv rediger

vanære c

  1. vanære

Etymologi rediger

van- + ære

Verb rediger

vanære

  1. vanære

Etymologi rediger

van- + ære

Referanser rediger

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=vanære&oldid=1196512»