valuta

Norsk

Substantiv

valuta m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (økonomi) enhet for eller benevning på et betalingsmiddel

Etymologi

Fra italiensk valuta.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein valuta	valutaen	valutaar	valutaane	(nynorsk)
en valuta	valutaen	valutaer	valutaene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• valutakurs

Oversettelser

Benevning på et betalingsmiddel

dansk: valuta da(da) c engelsk: currency en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: valuta nl(nl) mf italiensk: valuta it(it) f

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: валюта ru(ru) f spansk: moneda es(es) f svensk: valuta sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

---

Dansk

Substantiv

valuta c

1. (økonomi) valuta

---

Italiensk

Substantiv

valuto f (flertall valute)

1. (økonomi) valuta

---

Nederlandsk

Substantiv

valuta m og f (flertall valuta's)

1. (økonomi) valuta

---

Slovensk

Substantiv

valuta

1. (økonomi) valuta

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	valuta	valuti	valute
genitiv	valute	valut	valut
dativ	valuti	valutama	valutam
akkusativ	valuto	valuti	valute
lokativ	valuti	valutah	valutah
instrumentalis	valuto	valutama	valutami

Uttale

IPA: [ʋaˈluːta]

Beslektede termer

valuten

---

Svensk

Substantiv

valuta c

1. (økonomi) valuta