uteligger
Norsk rediger
Substantiv rediger
uteligger m (bokmål), c (riksmål)
- person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet
- Feilstaving av utligger., et begrep i fagfeltet statistikk
Andre former rediger
- uteliggar, uteliggjar (nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
uteligger | uteliggeren | uteliggere | uteliggerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
hjemløs person
Referanser rediger
- «uteligger» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «uteligger» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).