urimelighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
urimelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- det å være urimelig
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en urimelighet | urimeligheten | urimeligheter | urimelighetene | (bokmål/riksmål) |
urimelighet | urimeligheta | urimeligheter | urimelighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk rediger
Antonym rediger
Oversettelser rediger
det at noe er urimelig
|