rimelighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
rimelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være rimelig; hva man synes er fornuftig, passende og berettiget i en bestemt situasjon.
- Man kan ikke med rimelighet forvente at det norske laget skal vinne alle kampene.
- Resultatet av å være rimelig; sannsynlighet; hva som kan forventes.
Etymologi rediger
Antonymer rediger
Se også rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en rimelighet | rimeligheten | rimeligheter | rimelighetene | (bokmål/riksmål) |
rimelighet | rimeligheta | rimeligheter | rimelighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |