NorskRediger

AdjektivRediger

urimelig (bokmål/riksmål)

  1. ikke sannsynlig
  2. (om person) umedgjørlig

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Av u- + rime + -lig.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
urimelig urimelig urimelig urimelige urimelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
urimelig urimeligere urimeligst (bokmål/riksmål)


Avledede termerRediger

OversettelserRediger

ReferanserRediger