Norsk rediger

Substantiv rediger

ungdom m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) det å være ung
  2. (utellelig) tidsrom hvor man er ung
    I min ungdom kunne jeg gjort slikt.
  3. (tellelig) ungt menneske
    Det meldte seg mange ungdommer frivillig.
  4. (utellelig) (kollektivt) unge mennesker
    Dagens ungdom eier ikke respekt.

Etymologi rediger

ung + -dom

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ungdom ungdomen ungdomar ungdomane (nynorsk)
ein ungdom ungdommen ungdommar ungdommane (nynorsk)
en ungdom ungdommen ungdommer ungdommene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger



Dansk rediger

Substantiv rediger

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

ungdom c

  1. ungdom

Etymologi rediger

ung + -dom