ufullendt
Norsk
redigerAdjektiv
redigerufullendt (bokmål/riksmål)
- som ikke er avsluttet
Andre former
rediger- ufullenda (nynorsk)
Etymologi
redigerSammensatt av u + full + ende.
Uttale
redigerSynonym
redigerRelaterte termer
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ufullendt | ufullendt | ufullendt | ufullendte | ufullendte | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerikke avsluttet
|
|
Referanser
rediger- «ufullendt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ufullendt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).