ufullendt
Norsk rediger
Adjektiv rediger
ufullendt (bokmål/riksmål)
- som ikke er avsluttet
Andre former rediger
- ufullenda (nynorsk)
Etymologi rediger
Sammensatt av u + full + ende.
Uttale rediger
Synonym rediger
Relaterte termer rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ufullendt | ufullendt | ufullendt | ufullendte | ufullendte | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
ikke avsluttet
|
|
Referanser rediger
- «ufullendt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ufullendt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).