uendelig
Norsk
redigerAdjektiv
redigeruendelig (bokmål/riksmål)
- (dagligliv, matematikk) Som ikke har noen slutt, varer for alltid.
Andre former
rediger- uendeleg (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
uendelig | uendelig | uendelig | uendelige | uendelige | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Antonymer
redigerFaste uttrykk
redigerOversettelser
redigersom ikke har noen slutt
Adverb
redigeruendelig (bokmål/riksmål)
- (matematikk) som ikke har noen slutt; kan gjentas villkårlig mange ganger
- Sinusfunksjonen er uendelig deriverbar.
- i meget stor grad, uten grense, utover det som er forventet; gradsadverb
- Hun er så uendelig god til å snakke med de som har det vanskelig.
Andre former
rediger- uendeleg (nynorsk)
Etymologi
redigerOversettelser
redigersom ikke har noen slutt
|
i meget stor grad
|
Referanser
rediger- «uendelig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «uendelig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk
redigerAdjektiv
redigeruendelig