endelig

Norsk

Adverb

endelig (bokmål/riksmål)

1. (om tid) Som kommer etter lengre venting.

   De kom endelig frem.

Andre former

• endeleg (nynorsk)

Synonymer

• til slutt

Oversettelser

som kommer frem etter lengre venting

engelsk: finally en(en), at last en(en) fransk: enfin fr(fr), finalement fr(fr) nederlandsk: eindelijk nl(nl) spansk: finalmente es(es)

svensk: äntligen sv(sv) tysk: endlich de(de)

Adjektiv

endelig (bokmål/riksmål)

1. Som kommer som siste beslutning, som ikke endres på etter dette.

   Svaret mitt er endelig. Dere kan gå nå.

2. (matematikk) Som ikke er uendelig, som har bestemte begrensninger.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
endelig	endelig	endelig	endelige	endelige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
endelig	mer endelig	mest endelig	(bokmål/riksmål)

Antonymer

• uendelig

Oversettelser

som er siste beslutning

engelsk: final en(en)

tysk: endgültig de(de)

innen matematikk: Som har bestemte begrensninger, ikke er uendelig

engelsk: finite en(en)

tysk: endlich de(de)