true
Norsk rediger
Verb rediger
true (bokmål/riksmål/nynorsk)
- uttrykke hensikt om å ville skade eller straffe noen hvis det ikke blir gjort som man forlanger
- utgøre en nært forestående risiko for noe farlig eller ubehagelig
Andre former rediger
- truge (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Beslektede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å true, trua | truar | trua | har trua | tru, true, trua | truande | truast | (nynorsk)
|
å true | truer | trua | har trua | tru | truende | trues | (bokmål)
|
å true | truer | truet | har truet | tru | truende | trues | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
uttrykke hensikt om å skade
utgjøre overhengende fare
Referanser rediger
- «true» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «true» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Adjektiv rediger
true (bokmål/nynorsk)
Dansk rediger
Verb rediger
true
Engelsk rediger
Adjektiv rediger
true (komparativ truer, superlativ truest)