triangulering
Wikipedia på bokmål/riksmål: triangulering – leksikonoppføring |
Norsk
redigerSubstantiv
redigertriangulering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (geometri) (utellelig) Prosess for å finne avstanden til et punkt ved å beregne lengden til en av sidene i en trekant, samt de to vinklene mellom linjen og punktet.
- (sjøfart) (tellelig) Innen navigasjon og seismologi, en metode der et ukjent punkt kan finnes ved å bruke tre kjente avstander fra kjente punkter eller steder.
- (sjakk) Et utsettelsestrekk der kongen flyttes i et triangulært mønster for å forsere en bondes avansement.
Oversettelser
redigertriangulering
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en triangulering | trianguleringen | trianguleringer | trianguleringene | (bokmål/riksmål) |
triangulering | trianguleringa | trianguleringer | trianguleringene | (bokmål/riksmål) |
ei triangulering | trianguleringa | trianguleringar | trianguleringane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |