To liner møtes og danner to par toppvinkler; vinklene A og B, og vinklene C og D.

Substantiv

rediger

toppvinkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (geometri) Én av to vinkler som dannes overfor hverandre dersom to linjer, plan el. krysses; vil alltid være like store.

Etymologi

rediger

topp + vinkel

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein toppvinkel toppvinkelen toppvinklar toppvinklane (nynorsk)
toppvinkel toppvinkelen toppvinkler toppvinklene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser

rediger