tolk
Norsk rediger
Substantiv rediger
tolk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (yrke) en person som overfører mening muntlig fra ett språk til et annet, med unntak av tegnspråktolking, hvor meningen overføres mellom lyd og bevegelser
- mal for kontroll av passform
- Kan jeg få låne gjengetolken?
Etymologi rediger
Av norrønt tolkr, fra slavisk via nedertysk.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein tolk | tolken | tolkar | tolkane | (nynorsk) |
en tolk | tolken | tolker | tolkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
meningsoverfører
|
|