tine
- Se også: Tine
Norsk
redigerSubstantiv
redigertine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei tine | tina | tiner | tinene | (bokmål/nynorsk) |
tine | tinen | tiner | tinene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Verb
redigertine (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bli myk og/eller flytende (om is eller annet som er frosset)
- varme opp for å få til å tine
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tine, tina | tinar | tina | har tina | tin, tine, tina | tinande | tinast | (nynorsk)
|
å tine | tiner | tina | har tina | tin | tinende | tines | (bokmål)
|
å tine | tiner | tinet | har tinet | tin | tinende | tines | (bokmål/riksmål) |