tilbakegang

Norsk

Substantiv

tilbakegang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det at noe viser svekkelse eller trekker seg tilbake

Etymologi

Sammensatt av tilbake + gang.

Antonym

• fremgang

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tilbakegang	tilbakegangen	tilbakegangar	tilbakegangane	(nynorsk)
en tilbakegang	tilbakegangen	tilbakeganger	tilbakegangene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det å gå tilbake, vise svekkelse, forfall e.l.

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: decline en(en), recession en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: déclin fr(fr) m, recul fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: teruggang nl(nl) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tillbakagång sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «tilbakegang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tilbakegang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.