telle
Norsk
redigerVerb
redigertelle (bokmål/riksmål)
- Slå fast antall enheter det er av noe i en mengde; aktiviteten man utfører for å få denne oversikten. Holde regning med.
- nevne tall i rekkefølge
- tillegges tyngde/betydning
- omfatte
Andre former
rediger- telje (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å telle | teller | talte | har talt | tell | tellende | telles | (bokmål/riksmål) |
tellet | har tellet | (bokmål/riksmål) | |||||
telte | har telt | tell | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerSlå fast antall enheter det er av noe i en mengde.
Nevne tall i rekkefølge
Tillegge tyngde/betydning
|
Omfatte
|
Referanser
rediger- «telle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «telle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv
redigertelle f (nynorsk)
- (ungt) bartre
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei telle | tella | teller | tellene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |