NorskRediger

VerbRediger

telle (bokmål/riksmål)

  1. Slå fast antall enheter det er av noe i en mengde; aktiviteten man utfører for å få denne oversikten. Holde regning med.
  2. nevne tall i rekkefølge
  3. tillegges tyngde/betydning
  4. omfatte

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Fra norrønt telja.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å telle teller talte har talt tell tellende telles (bokmål/riksmål)
tellet har tellet (bokmål/riksmål)
å telle teller telte har telt tell tellende telles (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger

SubstantivRediger

telle f (nynorsk)

  1. (ungt) bartre

EtymologiRediger

Fra norrønt þella.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei telle tella teller tellene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.