teller

Norsk

Substantiv

teller m (bokmål), c (riksmål)

1. (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
2. Person eller maskin som teller.

Andre former

• teljar (nynorsk)

Etymologi

Fra verbet å telle.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
teller	telleren	tellere	tellerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• nevner

Oversettelser

tallet over brøkstreken i en brøk (matematikk)

engelsk: numerator en(en) dansk: tæller da(da) c

svensk: täljare sv(sv) c tysk: Zähler de(de) m

en som teller

engelsk: numerator en(en) dansk: tæller da(da) c

svensk: täljare sv(sv) c tysk: Zähler de(de) m

Verb

teller (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av telle