synder

Norsk

Substantiv

synder m (bokmål), c (riksmål)

1. en som begår en synd
2. (overf.) noe eller noen som er årsaken til et problem, feil eller mangel

Andre former

• syndar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
synder	synderen	syndere	synderne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

en som begår en synd

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: sinner en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

årsaken til et problem

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: culprit en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «synder» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «synder» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Substantiv

synder

1. bøyningsform av synd

Verb

synder

1. bøyningsform av synde

Dansk

Substantiv

synder c

1. synder

Substantiv

synder

1. bøyningsform av synd

Verb

synder

1. bøyningsform av synde

---

Svensk

Substantiv

synder

1. bøyningsform av synd