strikke

Norsk

Verb

strikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. teknikk med pinner for å lage tøy av tråd; å bruke denne teknikken
   • Har strømpa di hull?
     Strikke en ny en av ull
     strikke strømper av fineste ull 
     – «Strømpestrikkestrofe», Suzanne Paalgard

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å strikke, strikka	strikkar	strikka	har strikka	strikk, strikke, strikka	strikkande	strikkast	(nynorsk)
å strikke	strikker	strikka	har strikka	strikk	strikkende	strikkes	(bokmål)
å strikke	strikker	strikket	har strikket	strikk	strikkende	strikkes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

binde

Sammensetninger

• strikkepinne
• strikketøy

Se også

• hekle

Oversettelser

teknikk for å lage tøy av tråd

dansk: strikke da(da) engelsk: knit en(en) fransk: tricoter fr(fr)

portugisisk: tricotar pt(pt) svensk: sticka sv(sv) tysk: stricken de(de)

Dansk

Verb

strikke

1. strikke