strikk
Norsk rediger
Substantiv rediger
strikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Elastisk materiale formet i en sirkel, beregnet for å samle noe og holde det samlet, eks. hårstrikk, gummistrikk.
- Jeg satte en strikk på boksen, så lokket ikke skulle falle av.
- Hun brukte en strikk for å holde håret borte fra ansiktet.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Ref: Norsk ordbank
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein strikk | strikken | strikkar | strikkane | (nynorsk) |
en strikk | strikken | strikker | strikkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk rediger
- tøye strikken – tøye grenser, prøve å utvide muligheter
Etymologi rediger
Fra tysk