storkar
Norsk
redigerSubstantiv
redigerstorkar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein storkar | storkaren | storkarar | storkarane | (nynorsk) |
en storkar | storkaren | storkarer | storkarene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Substantiv 2
redigerstorkar
- bøyningsform av stork
Referanser
rediger- «storkar» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «storkar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.