fornem
Norsk rediger
Adjektiv rediger
fornem (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (oftest om personer) Som er noe av betydning, som har eller tilhører en (høyere) klasse.
- Så ropte han på hoffmannen sin, som var så fornem at når noen som var under ham i rang, våget å snakke til ham eller spørre om noe, svarte han ikke annet enn “P!” og det betyr jo ingenting. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Så ropte han på hoffmannen sin, som var så fornem at når noen som var under ham i rang, våget å snakke til ham eller spørre om noe, svarte han ikke annet enn “P!” og det betyr jo ingenting.
Uttale rediger
Synonymer rediger
fin, distingvert, aristokratisk
Relaterte termer rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
fornem | fornem | fornemt | fornemme | fornemme | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
fornem | meir fornem | mest fornem | (nynorsk) |
fornem | mer fornem | mest fornem | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
fin, av betydning