spesifikk

Norsk

Adjektiv

spesifikk (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. særegen

   hun har spesifikke egenskaper

   et spesifikt norsk fenomen

   (fys.) spesifikk vekt; densitet

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
spesifikk	spesifikk	spesifikt	spesifikke	spesifikke	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
spesifikk	meir spesifikk	mest spesifikk	(nynorsk)
spesifikk	mer spesifikk	mest spesifikk	(bokmål/riksmål)

Etymologi

Fra gammelfransk 'specifique', fra senere Latin 'specificus' ("spesifikk, særskilt”), fra Latin 'speciēs' (“slag, sort”) + 'faciō' (“lage, utgjøre”).

Synonymer

• særegen

Oversettelser

særegen

engelsk: specific en(en)