NorskRediger

VerbRediger

sove (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være i hviletilstand, det motsatte av å være våken
    De fleste trenger å sove åtte timer hver natt.
    • - Du må ikke sove! Du må ikke sove!
      Du må ikke tro, at du bare har drømt!
       
      – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937

EtymologiRediger

Fra norrønt sofa.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å sove sover sov har sovet sov sovende soves (bokmål/riksmål)
å sove søv sov har sove sov, sove sovande sovast (nynorsk)

Beslektede termerRediger

Avledede termerRediger

være i hviletilstand

Se ogsåRediger

OversettelserRediger



DanskRediger

VerbRediger

sove

  1. sove

EtymologiRediger

norrønt sofa



PortugisiskRediger

VerbRediger

sove

  1. Første person entall konjunktiv presens av sovar.
  2. Tredje person entall konjunktiv presens av sovar.
  3. Tredje person entall imperativ av sovar.

SlovenskRediger

SubstantivRediger

sove

  1. bøyningsform av sova