sovepute
Norsk rediger
Substantiv rediger
sovepute m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (overført) grunn ell. unnskyldning til ikke å endre noe bestående eller hensynta bakenforliggende, mindre positive, forhold
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei sovepute | soveputa | soveputer | soveputene | (bokmål/nynorsk) |
sovepute | soveputen | soveputer | soveputene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
unnskyldning for ikke å handle
Referanser rediger
- «sovepute» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sovepute» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).