sortere
Norsk
redigerVerb
redigersortere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Sette i rekkefølge, inndele, skille fra hverandre, gjerne etter et bestemt kriterium, spesielt alfabetisk, etter nummer eller kronologi.
Etymologi
redigerFra latin sortire («trekke lodd», «skille», «velge»), fra sors
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å sortere, sortera | sorterer | sorterte | har sortert | sorter, sortere, sortera | sorterande | sorterast | (nynorsk) |
å sortere | sorterer | sorterte | har sortert | sorter | sorterende | sorteres | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerinndele
Adjektiv
redigersortere (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av sort