smau
Norsk rediger
Substantiv rediger
smau n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- trang gate, oftest omgitt av tett bebyggelse
- Strøket består for det meste av sjarmerende brostensbelagte smau og trehus.
Andre former rediger
- smug (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
smau | smauet | smau | smauene | (bokmål/riksmål) |
smau | smauet | smau | smaua | (bokmål) |
eit smau | smauet | smau | smaua | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |