gate
- Se også: gåte
Norsk
redigerSubstantiv
redigergate m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere
- Følg gata!
- snauhogd belte i skogen
- Me rydda ei gate for å gjeva rom til straumledningane.
- mellomrom mellom hus
- Nede i gata lekte ungane.
- ferdselsveg i by eller tettsted
- Gatene var uframkommelige på grunn av alle de parkerte bilene.
- (overført) noe man kan følge; retning, spor
- Politikken har bevegd seg inn i ei ny gate.
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerFaste uttrykk
redigerSynonymer
redigerAvledede termer
redigerOversettelser
rediger- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Substantiv 2
redigergate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (luftfart) passasje, dedikert område flyavang og flyankomst
Etymologi
redigerFra engelsk, fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)
Uttale
rediger- IPA: /ɡeɪt/
Grammatikk
redigerOversettelser
redigerReferanser
rediger- «gate» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gate» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.