Se også: gåte

NorskRediger

SubstantivRediger

gate m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere
    Følg gata!
    1. snauhogd belte i skogen
      Me rydda ei gate for å gjeva rom til straumledningane.
    2. mellomrom mellom hus
      Nede i gata lekte ungane.
    3. ferdselsveg i by eller tettsted
      Gatene var uframkommelige på grunn av alle de parkerte bilene.
  2. (overført) noe man kan følge; retning, spor
    Politikken har bevegd seg inn i ei ny gate.

EtymologiRediger

Fra norrønt gata, muligens beslektet med norsk gatt («hull», «åpning»)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei gate gata gater gatene (bokmål/nynorsk)
gate gaten gater gatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv 2Rediger

gate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (luftfart) passasje, dedikert område flyavang og flyankomst

EtymologiRediger

Fra engelsk, fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)

UttaleRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gate gaten gatar gatane (nynorsk)
gate gaten gater gatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

ReferanserRediger

EngelskRediger

SubstantivRediger

gate (flertall: gates)

  1. port
  2. (luftfart) gate

EtymologiRediger

Fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)