bebyggelse

Norsk

Substantiv

bebyggelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. samling av bygninger
2. område som er bebygget

Etymologi

Fra verbet bebygge.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bebyggelse	bebyggelsen	bebyggelser	bebyggelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

samling av bygninger

dansk: bebyggelse da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bebyggelse sv(sv) c tysk: Bebauung de(de) f

bebygget område

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bebyggelse sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «bebyggelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «bebyggelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).