Norsk rediger

Substantiv rediger

skyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) egenskapen å være skyldig; det å ha begått en straffbar handling eller gjort noe galt.
  2. (tellelig) plikt

Etymologi rediger

Fra skyldig + -het.

Synonymer rediger

(egenskap) skyld

Antonym rediger

(egenskap) uskyld, uskyldighet

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) skyldighet skyldigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
skyldighet skyldigheta skyldigheter skyldighetene (bokmål/riksmål)
(en) skyldighet skyldigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en skyldighet skyldigheten skyldigheter skyldighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger



Svensk rediger

Substantiv rediger

skyldighet c

  1. plikt

Referanser rediger