Substantiv

rediger

skyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) egenskapen å være skyldig; det å ha begått en straffbar handling eller gjort noe galt.
  2. (tellelig) plikt

Etymologi

rediger

Fra skyldig + -het.

Synonymer

rediger

(egenskap) skyld

Antonym

rediger

(egenskap) uskyld, uskyldighet

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) skyldighet skyldigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
skyldighet skyldigheta skyldigheter skyldighetene (bokmål/riksmål)
(en) skyldighet skyldigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en skyldighet skyldigheten skyldigheter skyldighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger



Svensk

rediger

Substantiv

rediger

skyldighet c

  1. plikt

Referanser

rediger