uskyldighet

Norsk rediger

uskyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

(utellelig) Egenskapen å være uskyldig.
(tellelig) Handling som tilsynelatende er ulovlig eller ikke innenfor regelverket men som ved ettersyn viser seg å være mindre alvorlig.
Pøbelstrekene var egentlig bare uskyldigheter.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ei) uskyldighet	uskyldigheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
uskyldighet	uskyldigheta	uskyldigheter	uskyldighetene	(bokmål/riksmål)
(en) uskyldighet	uskyldigheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en uskyldighet	uskyldigheten	uskyldigheter	uskyldighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

egenskap

resultat