skylde (bokmål/riksmål)

  1. oppgi som grunn til at noe (ikke) blir utført, ofte der man selv egentlig står til ansvar
    Det er ikke pent å skylde på andre.
    • Du må ikke skylde på aker og fe
      og at du har mer enn nok med det!
       
      – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937

Andre former

rediger

Beslektede ord

rediger

Referanser

rediger