Norsk rediger

Adjektiv rediger

skrøpelig (bokmål/riksmål)

  1. Som har dårlig helse.
  2. Som lett lar seg friste.
    • Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig 
      – Matt. 26.41, Det nye testamentet
  3. som er i dårlig forfatning
    Det var et skrøpelig stabbur!
  4. Som er ufullkommen.
    • Kvinderne, – det er en skrøbelig slægt! 
      – Peer Gynt, akt 4, scene 9, Henrik Ibsen

Andre former rediger

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
skrøpelig skrøpelig skrøpelig skrøpelige skrøpelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
skrøpelig skrøpeligere skrøpeligst (bokmål/riksmål)

Oversettelser rediger