skjønnånd

Norsk

Substantiv

skjønnånd m (bokmål), c (riksmål)

1. (stundom nedsettende eller ironisk) person med raffinert sans for skjønnhet, spesielt innnenfor kunst og litteratur

Etymologi

Sammensatt av skjønn + ånd.

Relaterte termer

• estet
• estetiker

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en skjønnånd	skjønnånden	skjønnånder	skjønnåndene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

person med utpreget sans og interesse for kunst og diktning

dansk: skønånd da(da) c engelsk: aesthete en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: bel-esprit fr(fr) m, esthète fr(fr) m og f italiensk: bellospirito it(it) m

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: skönande sv(sv) c tysk: Schöngeist de(de) m

Referanser

• «skjønnånd» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «skjønnånd» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).