sans

Norsk

Substantiv

sans m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. evne til å motta sanseinntrykk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sans	sansen	sansar	sansane	(nynorsk)
en sans	sansen	sanser	sansene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• sanse

Hyponymer

• syn
• hørsel
• smak
• luktesans
• følesans

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: sense en(en) fransk: sens fr(fr) m

tysk: Sinn de(de) m

---

Engelsk

Preposisjon

1. (arkaisk) uten

Etymologi

fra fransk sans

Fransk

Uttale

• IPA: /sɑ̃/
• SAMPA: /sA~/

Preposisjon

1. uten

Homonymer

• sangs → se sang
• sent → se sentir