rusk

Norsk

Adjektiv

rusk (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som har en avvikende og irrasjonell oppførsel, tullete

   Han var ganske rusk.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
rusk	rusk	rusk	rusk	rusk	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer

sprø, tullete, smågalen, rar, skjør

Beslektede termer

tullerusk

Faste uttrykk

• Jeg trur du er rusk!

Substantiv

rusk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (tellelig) noe bitte lite, et støvkorn eller en trevl

   Du er jo bare et lite rusk.

2. (utellelig) småsøppel

   Børst vekk rusket fra divanen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) rusk	rusket	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
rusk	rusket	rusk	ruskene	(bokmål/riksmål)
rusk	rusket	rusk	ruska	(bokmål)
eit rusk	rusket	rusk	ruska	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• rusk og rask

Avledede termer

• ruskefat
• Rusken, Ruskenaksjonen

Substantiv 2

rusk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. noe svært stort, en kjempe, et giganteksemplar

   Vi tok en rusk av en torsk.

Synonymer

• rugg

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein rusk	rusken	ruskar	ruskane	(nynorsk)
en rusk	rusken	rusker	ruskene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.