ros
Norsk
redigerSubstantiv
redigerros m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) omtale til heder, til ære; det å rose/bli rost
- Hun fikk ros for hvordan hun hadde klart seg i konkurransen.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) ros | rosen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerpositiv omtale
Verb
redigerros (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av rose
Svensk
redigerSubstantiv
redigerros c