Norsk rediger

Verb rediger

røyne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å erfare.
  2. Å møte motgang.
  3. Å utforske, eller prøve ut.
  4. Å ta på, å leite på (passivt).

Generelt: Å møte det virkelige, røynda, og sitte igjen med noe: erfaring, slitasje, lærdom eller skade.

Døme rediger

  • Psykiske problem er noko mange av oss røyner i løpet av livet. (1,2)
  • Etter kvart røynte karane seg til segl med ulike skaut. (1,3)
  • Denne boka vil glede både røynde og mindre røynde lesarar. (1)
  • røyner det kraftig på tålmodigheten. (4)

Synonymer rediger

erfare, prøve (ut), oppleve, teste, leite, lære, forsøke

Etymologi rediger

Av norrønt reyna, i slekt med urnordisk ᚱᚨᚢᚾᛁᛃᚨᛉ (raunijaR). Dette er trolig det eldste kjente nedskrevne ordet i Norge, funnet på en spydspiss på Toten fra om lag 200 e.Kr.

Faste uttrykk rediger

  • å røyne

Beslektede termer rediger

røynd, røyndom, røynsle

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

  • Bokmål:
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å røyne røyner røynte har røynt røyn røynende røynes (bokmål/riksmål)
  • Nynorsk:

røyne - røyner - røynde - røynd
røyne - røyner - røynte - røynt

Oversettelser rediger

Referanser rediger