røynsle
Norsk rediger
Substantiv rediger
røynsle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det en sitter igjen med etter å ha røynd livet, kunnskap basert på egne opplevelser.
- Han har brei røynsle som bedriftsleiar.
- Kant hevdar at røynsla ikkje kan vere einaste kjelde til teoretisk sanning.
- Han skisserar opp sine eigne røynsler som avvikar i heimbygda.
- Dei røynslene eg gjorde i Volda, har kome godt med seinare.
Synonymer rediger
Etymologi rediger
Beslektede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei røynsle | røynsla | røynsler | røynslene | (bokmål/nynorsk) |
| røynsle | røynslen | røynsler | røynslene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
— se erfaring