røynsle

Norsk

Substantiv

røynsle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Det en sitter igjen med etter å ha røynd livet, kunnskap basert på egne opplevelser.

   Han har brei røynsle som bedriftsleiar.

   Kant hevdar at røynsla ikkje kan vere einaste kjelde til teoretisk sanning.

   Han skisserar opp sine eigne røynsler som avvikar i heimbygda.

   Dei røynslene eg gjorde i Volda, har kome godt med seinare.

Synonymer

erfaring

Etymologi

norrønt: se røynd.

Beslektede termer

røynd, røyne, røyndom

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei røynsle	røynsla	røynsler	røynslene	(bokmål/nynorsk)
røynsle	røynslen	røynsler	røynslene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

— se erfaring