pålegg

Norsk

Substantiv

pålegg n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. mat å legge på brødskiver, gjerne for å få mer smak enn smaken av brød når man spiser
2. tillegg

   lønnspålegg

3. noe man plir pålagt; påbud

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
pålegg	pålegget	pålegg	påleggene	(bokmål/riksmål)
pålegg	pålegget	pålegg	pålegga	(bokmål)
eit pålegg	pålegget	pålegg	pålegga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• ost

Oversettelser

mat til å legge på brødskiver

dansk: pålæg da(da) n esperanto: surpanaĵo eo(eo)

svensk: pålägg sv(sv) n tysk: Brotaufstrich de(de) (smørbart), Brotbelag de(de) (ikke smørbart)

tillegg

dansk: pålæg da(da) n

svensk: pålägg sv(sv) n

påbud

dansk: pålæg da(da) n

tysk: Auflage de(de) f