orden
Norsk
redigerSubstantiv
redigerorden m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noe der alt er på plass
- rekkefølge eller hierarki; struktur som som definerer systematikken for noe
- utmerkelse, medalje
- religiøst samfunn, der medlemmene lever etter et spesielt sett med regler i tråd med sin religiøse overbevisning, i en viss grad adskilt fra andre mennesker
- lukket samfunn, ofte hemmelig
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein orden | ordenen | ordenar | ordenane | (nynorsk) |
en orden | ordenen | ordener | ordenene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk
redigerAntonymer
rediger- (noe med høy grad av systematikk) uorden