NorskRediger

SubstantivRediger

orden m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noe der alt er på plass
  2. rekkefølge eller hierarki; struktur som som definerer systematikken for noe
  3. utmerkelse, medalje
  4. religiøst samfunn, der medlemmene lever etter et spesielt sett med regler i tråd med sin religiøse overbevisning, i en viss grad adskilt fra andre mennesker
  5. lukket samfunn, ofte hemmelig

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein orden ordenen ordenar ordenane (nynorsk)
en orden ordenen ordener ordenene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

AntonymerRediger

  • (noe med høy grad av systematikk) uorden

Avledede termerRediger