oppegående
Norsk
redigerAdjektiv
redigeroppegående (bokmål/riksmål)
- (om pasienter) som klarer seg fint til tross for sykdom, ikke er særlig avhengig av andre; ikke sengeliggende
- Sykehjemmet har flere tilbud på dagstid for oppegående pasienter.
- (om personer) som er ressurssterk og velfungerende i samfunnet, klarer seg selv fint og/eller er særdeles flinke til å se andres behov og hjelpe disse
- Alle de drepte ungdommene på Utøyavar politisk bevisste og oppegående mennesker. – Fra tortur til trygghet, Jahangir Alam Akash
- Alle de drepte ungdommene på Utøyavar politisk bevisste og oppegående mennesker.
- fornuftig, samfunnsnyttig, som gir noe godt og konstruktivt
Andre former
rediger- oppegåande (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
oppegående | oppegående | oppegående | oppegående | oppegående | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
oppegående | mer oppegående | mest oppegående | (bokmål/riksmål) |