narrativ

Norsk

Substantiv

narrativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. fortellerperspektiv; fremherskende synsvinkel i en gitt gruppe, befolkning eller kultur

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
narrativ	narrativet	narrativ	narrativene	(bokmål/riksmål)
narrativ	narrativet	narrativ	narrativa	(bokmål)
eit narrativ	narrativet	narrativ	narrativa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

beretning (med en bestemt synsvinkel)

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: narrative en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: narrativ sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Adjektiv

narrativ (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. fortellende

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
narrativ	narrativ	narrativt	narrative	narrative	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

som fremstiller eller gjengir noe i fortellende form)

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: narrative en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: narrativ sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «narrativ» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «narrativ» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.